I det gule huset bor det nå to snille mennesker.
De ser etter huset, tar vare på de gamle tingene og bruker de.
Gamle puter; knyttet, brodert og sydd i huset. Funnet kott og kroker. Nå er de vasket og står der og holder hverandre med selskap.
Senga har reist langt, og huset mange... Den er staselig og nydelig oppredd. Nå er det de søte små som får nyte godt av den. Sist var det en bilelskende hersker fra Bodø.
Utsikten fra veven er upåklagelig. Blondegardinene skjermer for innsyn, falming og fluer.
kanskje den snille konen vever snart igjen...
Vakre gamle broderte bånd holder brettene opp på veggen. Fargene på båndene er hentet fra naturen og motivet på brettet likeså.
Den gamle duken har tålt mange veltede kaffekopper. Den lå på kjøkkenbordet foran vinduet, der som den gamle satt og passet på at fergen gikk i tide. Ble han forstyrret av de søte små hente det at kaffen ble kald i koppen. Nå går ikke fergen mer, men duken gjør fremdeles sin innsats for å forskjønne dagen.
Fruens forundring er at ikke fler ser kulturarven vår i hverdagsgjenstandene. Mye av de gamle tingene som ikke er antikviteter kan likefullt være verdifulle for de som bruker de, og arver de. Ikkje hiv mainnskiten, har æ sagt før. Ta vare på de tingen som har farger som du liker og sett de frem til pynt på en passende plass. Du vil garantert ikke angre på at du tok deg tid til å gnikke frem den orginale fargen på den søte skålen.
