søndag 7. juni 2009

Redesignkonkurranse

Ikkje hiv mainnskiten, har jeg tidligere sagt. Det ble veldig sant nettopp.

Redesignkonkurranse i Sandvika, og jeg var med, og vant min klasse!!! Konkurransen var en del av et større arrangement i Løkkehaven, og var et samarbeid mellom Fretex, Asker og Bærum symaskinsenter og Bærum kommune.


Jeg vant klassen for assessoirer og stilte med vesker, smekker og forklær.

Hver gang mannemannen tror han har kastet en skjorte, er jeg raskt ute og snapper den, og gjemmer den i hulen min. Når jeg har fått mange nok, spretter jeg av mansjettene, kravene, lommene, merkelappene og knappestolpene. Og nå starter moroa! Hva skal dette bli?
Jeg sydde først to forklær av gamle herreskjorter.









For at ikke biznizmannen skal søle på slipset sitt, sydde jeg en slipssmekke. Den ble laget av skjortelommer og merkelapper.

Bebisen trengte og ny smekke. Siden pappan ikke klarer å lære seg kodene med klesvask, var dette en ypperlig anledning til å "mate" han med info. Smekken er veldig fedrevennlig med bilde av en bil og en fotball. Stort sett det gutta trenger...

For å bruke opp de grønne stoffene sydde jeg et forkle av forskjelllige stoff. Det ble deler av momos skjørt, min sommerkjole, tøttas genser, den gamle damens kjole, sjalet mitt og mannens våryre skjorte. Forkleet fikk feminin innpakning, men kunne nok vært mer bearbeidet.

Veskene er et kapittel for seg.
Jeg har i lang tid samlet dongeribukser, og nå var det klart for massakre. Resultatet er foreløbig to vesker, men etterhvert vil flere ting bli ferdige...








En feminin veske og en mer androgyn...





I Lofoten har det hengt tykke gardiner som faktisk ikke er så falmet. På bordene har det ligget ennå tykkere duker, med kaffeflekker som ikke vil bort. Men fuglene tok seg av de...
Jeg klarte ikke bestemme meg hvilken side jeg skulle bruke av stoffet, så jeg brukte begge. retten og vrangen er like fin på de vevde stoffene.










På jobb en gang stjal jeg.... jeg stjal en gammel postsekk i strie, og har siden lurt på hva det skulle bli av den. Det måtte bli en veske! En riktig stor og god som rommer det meste. Og så praktisk for den stakkars mannen som må bære Fruens veske mens hun prøver klær, parfyme og øredober. Å bære rundt på en postsekk lar seg lettere gjøre....



Fruens forundring er at ikke flere ser verdien av å ta vare på klær som man er lei av. Vi bruker i Norge alt for mye penger på klær og kaster i gjennomsnitt 12 kilo klær hver i året. Heldigvis klarer Fretex å nyttiggjøre seg en del av dette, og gir et viktig bidrag til miljøregnskapet. Men vi må alle ta et ansvar og kjøpe mindre klær, og bruke det vi har lengre.

1 kommentar:

  1. Postvesken har nå reist til Amerika for å minne Fruen fra Katedralbyen om opphavet

    SvarSlett